Planprosessen for en reguleringsplan avhenger av i hvilke grad tiltaket samsvarer med kommuneplanen.

Er tiltaket helt i samsvar med kommuneplanen får denne det enkleste løpet (A). Hvis tiltaket avviker vesentlig fra kommuneplanen utløses krav høring, vedtak av planprogram og eventuelt konsekvensutredning (C og D).

Hvilke av disse 4 ulike planprosessene som er relevant, avklares i oppstartsmøte med kommunen:

A: Enkel plan

  • planutkast som samsvarer helt med kommuneplanens arealdel (KPL)
  • planutkast for et mindre område der det er få offentlige interesser, få nabointeresser.
  • mindre kompliserte tekniske forhold (f. eks. grunnforhold, flom og lignende).

B: Sammensatt plan

Kjennetegnes ved en av følgende:

  • Planutkastet samsvarer med KPL, men der det må planavklares i forhold til flere offentlige og private interesser.
  • Planutkast som avviker noe fra KPL men som forutsettes å være uten vesentlige virkninger for miljø og samfunn

C: Innfløkt plan

  • utløser krav til planprogram (som må på høring før vedtak)
  • plan med mange og sammensatte arealkonflikter og stort behov for arealavklaringer. Typiske trekk ved en plan som gjør at den faller i denne kategori vil være for eksempel:
  1. Maksimal størrelse på bebyggelse og/eller arealformål er ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan/arealdelen.
  2. Omfattende rekkefølgebestemmelser mht. offentlig infrastruktur.
  3. Omfattende avklaringer/forhandlinger med statlige og regionale myndigheter.

D: Innfløkt plan med konsekvensutredning

  • utløser krav til både planprogram og konsekvensutredning (som må på høring før vedtak)

Oppstilling over planmaler tilhørende stegene i planprosessen kan leses her.