Bebyggelse skal som hovedregel føres opp minimum 4 meter fra nabogrense.

Bygningers avstand til nabogrense skal som hovedregel være 4 meter i henhold til plan og bygningslovens §29-4. I følge byggesaksforskriften (sak) § 4-1 kan frittliggende bygning inntil 50 m² bruks- (BRA) eller bebygd areal (BYA) plasseres 1 meter fra nabogrense og 1 meter fra annen bygning på eiendommen.

  • Planlegger du å bygge nærmere nabogrense enn angitt ovenfor, må du få naboen til å underskrive en avstandserklæring.

Dersom en bygning har mindre utspring under 1 meter utenfor veggliv (tak, karnapp eller balkong) skal avstand måles fra veggliv. Ved utspring over 1 meter skal avstand til nabogrense økes tilsvarende det utspringet overskrider 1,0 meter.

Skal du bygge nærmere grensen enn angitt

Avstander til vei

For garasjer er det slik at der inn-/utkjøring skjer direkte mot vei, gang- og sykkelvei eller fortau, må avstanden fra garasje til vei være min. 5 m slik at det kan parkeres en bil foran garasjeporten. Når inn-/utkjøring skjer parallelt med vei, gang- og sykkelvei eller fortau må avstanden fra garasje til vei være min. 2 m for snøopplag ved brøyting av veien.

Avstand fra bygning til midten av offentlig vei skal være 15 meter når det gjelder kommunal vei og 50 meter (30 meter innenfor sentrumsavgrensing) for riks- og fylkesvei, der annet ikke er fastsatt i reguleringsplan. Det tillates ikke nybygg nærmere senterlinje enn 5 meter for veier angitt som framtidig gang- og sykkelvei. Avstand fra senterlinje for ytterste jernbanespor skal tilsvarende være 15 meter.

Ved plassering av tiltak langs fylkes- og/eller riksvei skal Statens vegvesen uttale seg.

Regulerte byggegrenser

Regulerte byggegrenser må overholdes, slik at heller ikke utkragede bygningsdeler (eks. balkonger) og utspring på 1 meter kan gå over byggegrensen.

Dersom reguleringsplanen ikke viser byggegrense mot offentlig vei, er det veilovens byggegrense på reguleringsplanens vedtakstidspunkt som gjelder:

Veglov 1963: 12,5 meter fra midt vei
Lovendring 1996: 15 meter fra midt vei

Byggegrense langs vassdrag

Vassdrag er alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring, dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.

Innenfor følgende byggegrenser tillates ikke bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven §§ 20-1, 20-4 og 20-5 med mindre annen avstand er fastsatt i reguleringsplan. Forbudet gjelder også landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk.

Byggegrenser mot vassdrag innenfor byggeområder:

  • langs Drammenselva: 4 m fra formålsgrense mot grønnstruktur/LNF og ikke nærmere enn 20 meter fra vannkant
  • langs bekker: 20 m

Byggegrenser innenfor LNF-områder:

  • langs Drammenselva: 50 m
  • langs innsjøer og tjern: 100 m
  • langs bekker innenfor markagrensa nord for Krokstadelva og Solbergelva: 75 mlangs øvrige bekker: 50 m

Innenfor byggegrensene skal arealer ikke avdekkes eller overflatebehandles slik at det medfører fare for erosjon eller avrenning av overflatevann direkte til vassdraget.

All utfylling i tjern, elver og bekker er forbudt med mindre det blir gitt særskilt tillatelse. Våtmarksarealer skal ikke dreneres eller fylles opp. Bekker skal ikke lukkes med mindre annet følger av reguleringsplan.

I nedbørsfelt rundt drikkevann skal tiltak behandles etter forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannforskriften), i tillegg til plan- og bygningsloven.

Vegetasjon

Naturtype er områder preget av spesielle grunnforhold og vekstforhold med vegetasjon som er tilpasset forholdene for eksempel myr, edelløvskog, slåtteeng. For nærmere beskrivelser vises det til informasjon utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Eksisterende vegetasjonsbelter innenfor byggegrensene skal bevares etter vannressursloven § 11. Nødvendig skjøtsel kan utføres, dersom det ikke kommer i konflikt med biologisk mangfold. Snauhogst er forbudt.

Det bør vises varsomhet ved utøvelse av stedbunden næring innenfor angitte byggegrense. Det knyter seg ofte spesielle interesser til disse områdene, som biotop for planter- og dyreliv. Tiltak som kan forstyrre og redusere det biologiske mangfoldet bør unngås.

Turstier

Kommunen kan gi særskilt tillatelse til opparbeiding av gang- og sykkelveier, turstier og annen tilrettelegging for allmennheten i byggeforbudssonene langs vassdrag. Slike tiltak skal ta hensyn til viktige forekomster og biotoper for verdifulle arter.

NB! Dersom det er en byggegrense angitt i reguleringsplan, overstyrer den avstandene angitt i kommuneplan.

Utdypende dokumentasjon

  • Rikspolitiske retningslinjer for Vernede vassdrag.
  • Byggesaksforskrift og Byggteknisk forskrift m/veiledere finner du på http://dibk.no/no/