Når din nabo skal bygge har du i de fleste tilfellene krav på nabovarsel. Det kan imidlertid være tilfeller der du ikke har krav på nabovarsel.

Nabovarsel

Saker som du ikke får varsel om kan være tiltak som er unntatt søknadsplikt. Hva som er unntatt søknadsplikt er beskrevet i byggesaksforskriften § 4-1 og kan f.eks være garasje, mindre tilbygg, levegg og lignende (for at disse tiltakene skal være unntatt søknadsplikt må de være innenfor bestemte normer, mål og plassering).

Et nabovarsel kan komme på to måter; enten som rekommandert sending i posten, eller ved at naboen kommer på besøk og ber deg undertegne på et kvitteringsskjema. På kvitteringsskjema er det to avkrysningsruter.

  • I den ene ruten bekrefter du at du har mottatt nabovarselet (du har da to uker på å eventuelt levere en merknad) og
  • i den andre bekrefter du at du har samtykket til tiltaket (da har du godtatt tiltaket og kan ikke levere merknad).

Du har krav på å få tilsendt eller overlevert grunnlagsmaterialet for søknaden (situasjonsplan, tegninger, beskrivelser og annen relevant dokumentasjon). På varslingsskjemaet skal det være oppgitt hva tiltaket går ut på. Dersom det søkes om dispensasjoner skal dette være krysset av i en særskilt post for dette.

Merknadsfrist

Fristen for å levere merknad er:

  • 2 uker etter at du har mottatt nabovarselet. Dersom du er bortreist disse 2 ukene og ikke er hjemme før fristen har gått ut, har du mistet retten til å levere en nabomerknad. Det samme vil være tilfelle om du skriver dine merknader så sent at kommunen i mellomtiden har avgjort saken.
  • Eventuell merknad skal sendes til ansvarlig søker eller tiltakshaver (den som skal bygge). Kopi av merknaden kan også sendes kommunen, men blir ikke vurdert før selve søknaden kommer inn. Ansvarlig søker skal vedlegge merknadene når søknaden sendes kommunen, sammen med sin vurdering av merknaden.

Hvem regnes som nabo?

Nabo er eier av eiendom som har felles grense med tiltakshavers (den som skal bygge) eiendom. Dersom du bor tvers over veien for byggestedet, kalles du gjenboer og har også krav på varsel. Likt med vei regnes om du bor på andre siden av annet smalt langstrakt areal. Noen ganger vil kommunen kreve at flere skal varsles.

Samtykke til husplassering nær grensen mot din eiendom

Alle byggverk skal som utgangspunkt plasseres minst 4 meter fra din grense. Ett unntak gjelder garasjer som ikke er søknadspliktig, etter nærmere gitte mål, som kan plasseres 1 meter fra din grense.

Denne regelen kan kommunen se bort fra dersom du gir din nabo samtykke til plassering nærmere grensen. Slikt samtykke skal gis i eget brev/ avstandserklæringsskjema . Det holder altså ikke med å undertegne på nabovarselskjemaet. Avstandserklæring er bindende for all fremtid og kan være begrensende for utvikling av din egen eiendom.

Underretning fra kommunen

Det er forskjell på nabo-/gjenboermerknad og nabo-/gjenboerklage. Førstnevnte fremmes på grunnlag av nabovarsling etter plan- og bygningsloven § 21-3, sistnevnte etter at vedtak om byggetillatelse er truffet. Klagefristen og fristberegningen følger forvaltningslovens regler.

Nabo/gjenboer har som hovedregel en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til vedkommende. Dersom du har sendt inn merknader, har du også krav på å vite hvordan saken ble avgjort. Kommunen vil derfor sende deg kopi av sin avgjørelse (tillatelsen). Er du misfornøyd med utfallet er det mulig å klage over avgjørelsen. Oppskrift på hvordan du går frem ved klage ligger ved avgjørelsen.

Flere varslingsrunder

Det er ikke uvanlig at nabovarsling må sendes ut flere ganger. Dette kan skyldes at man har glemt å krysse av i enkelte rubrikker eller at tiltaket er omarbeidet. I så fall får du på nytt anledning til å skrive dine synspunkter.